Foe et flott blikk gutten har!! Ellers så synes jeg det ligner et skoleportrett, med en fin historie til. Har han bevisst tegnet sin verden slik eller skyldes det manglende tegneferdigheter? Ikke særlig sterkt bilde men absolutt et flott bilde.
Mvh Hege

Stakkars liten . Du er en rågod fotograf og det må ha vært en meget sterk opplevelse for deg og være der nede og ta slike bilder . Godt jobbet under slike forhold ..

Hmmm, vi har en pågående/evigvarende diskusjon her om bruksanvisning og titler på bilder. Dine bilder har en misjon, du vet hva du vil si oss og styrer det veldig konkret med historiene bak. Som reportasjebilder er det forsåvidt greit, ikke alt kan fortelles med bilder og du er på mange måter også journalist her, selv om jeg er blant dem som prinsipielt synes de beste bildene skal stå alene.

Siden jeg av gammel vane unngår tittel og bruksanvisning i første omgang var min første assosiasjon er til mine egne barn. Gi toåringen en svart penn, eller en som er mørk nok til å bli svart med sh/hv-film, så ligner tegningen på dette. Det bekymret/undersøkende blikket er fascinerende med alle barn. Med disse assosiasjonene skiller dette bildet seg bare fra bilder jeg har tatt hjemme med hudfargen og tittelen/bruksanvisningen, samt din autoritet.

Mange av bildene dine står uten forklaring, det synes jeg ikke dette gjør.

Uten sammenligning for øvrig (og alt det der...) har jeg lagt ut et bilde i dag helt uten bruksanvisning (selv om en ikketittel også tiltrekker seg oppmerksomhet) bilde nr. 24492. Bildet har en annen historie, men det forundrer meg hvordan innholdet kan endres ved å la være å fortelle den.

DT: Er ikke det med å fjerne kontekst for å evaluere kunstnerisk kvalitet et litt foreldet konsept? Man ender fort opp i det pretensiøse på den måten.
Ellers synes jeg ikke så veldig om dette bildet. Men det er kanskje det som er meningen?...

takk for kommentarer. det med at dette kan ligne på et ''skolefoto'' er et godt poeng. i dokumentarfotografi er det sjelden noe mål i seg selv å gjøre bildene så eksotiske som mulig. ofte er det vel så viktig å forsøke å forminske avstanden mellom motiv og betrakter for å bedre kommunikasjonen.

det er stor forskjell på å sette et dokumentarfotografi i kontekst ved hjelp av ord, og å gi det en ''bruksanvisning''. det ville være uhyre arrogant og overforenklet å lage et essay som dette uten å sette det i kontekst. aids-rammede ser ofte ikke annerledes ut enn andre mennesker, og dermed ville man uten kontekst bli redusert til å repetere klisjeer som igjen ville være med på å forsterke fordommer.
hvor langt skal man gå i forsøket på å la bilder ''tale for seg selv''? er det ''lov'' å spesifisere hvor og når bildet er tatt? i så fall hvor nøyaktig?
altså: dette fotografiet kan isolert sett være tatt for 30 år siden. da var ikke aids et problem. det kan være tatt nesten hvor som helst i verden. men: guttens øyne sa meg at her var det noe som ikke stemte. fotografiet er et forsøk på å få tilskueren til å reagere, for så å ville vite mer. det er ingen bruksanvisning, bare subjektiv kommunikasjon, forhåpentligvis basert på et minimum av innsikt.

Hei! Nå er ENDELIG www.hvaal.com oppe igjen. Det betyr at boken kan bestilles fra siten, eller fra bok@hvaal.com . Dessuten ligger den nå på online salg hos www.tronsmo.no . Husk at pengene går til en god sak!