Liker godt denne grafikken du har funnet her!
De lyse og mørke feltene som på et merkelig vis bytter plass og skaper en silhuett (av en hund?). Gir assosiasjoner til moderne teknologis bildefremvisning med flater som vippes for å skape bilder ( f.esk. DLP projeksjon)
...Men her i betong!... eller hva det er.
Undrer litt over valget om å ta med hjørnet oppe til venstre, og de perspektiviske skrålinjene som bryter med det ellers skjematiske oppsettet. Kanskje disse elementene må til for å tilføre nok spenning i bildet? Eller burde disse tingene blitt ryddet opp i og heller ventet på en Jack Russel Terrier som kommer inn i bildet fra høyre for å hilse på den store hunden :)

joachim

Takker for kritikk.
Var ikke planen å ta med hjørnet oppe til venstre men som du sier synes jeg bildet ble litt kjedelig og flatt uten, skulle nok ventet på Jack Russel Terrier'n :)
Legger ut en cropet versjon

Hei Marius,

Ja, tja, har sett bildet flere ganger nå, uten å ha klart å gjort meg opp en mening om bildet. Det trigger helt klart fantasien min, men skyggen. Jeg lurer på hva som skaper skyggen, noe du ikke må fortelle. For det ser ut som et dyr, en hund, en hest, whatever. Noe er det, og det er betrakteren som må finne en skapning som passer inn.
Linjene når så og si horisontalt og vertikalt. Det bryter med det den "organiske" skyggen. Liker det.

Så til hvre venstre hjørne, der du viser noe av omgivelsene, ute å røpe noe. Jeg ser noen trær og opplever at det er snø og vinter.
Dette blir et avvik fra resten, noe som jeg opplever som positivt med bildet. Ofte trenger vi avvik for at vi skal synes det er spennende.

Men funker det? Klarer bildet å stå på egne bein?
Jeg blir nysgjerrig, og litt engasjert. Så må si at det fungerer.

.Ivan.

Takker for en grundig tilbakemelding Ivan. Tenker også at hjørnet må med, det gir et snev av dybde.